Mia ble våt i pelsen mangen gang det første halvåret - jeg hadde ikke glemt Tassen! Og jeg har ennå ikke glemt Tassen, han var mitt møte med katteverdenen, og han var barnet mitt, kameraten min, med alt det innebærer. Og han skulle ikke på utstilling, trass i påtrykk - sånt tøys som katteutstillinger!! (Godt man ikke kan se inn i fremtiden!)

På papiret het Mia Miruska, men uansett navn: hun var regjerende dronning hjemme. Av og til tok hun seg en luftetur på etpar dager, og da var jeg nesten hysterisk! Lokal-radioen fikk oppringing med anmodning om etterlysning, men bare en gang kom jeg så langt som til avisen. Den annonsen har jeg gjemt på, og Mia var hjemme før avisen kom ut!

Mia var enekatt, og selvrådig, men snill og kjælen. Men også hun og jeg gikk på tur, som Tassen og jeg hadde gjort. Da hun var gode 3 år, tok jeg inn en hittekatt etter en annonse - "trefarget katt" - Mia var skilpadde/hvit. Nå tenkte jeg hun hadde godt av å få en "samboer", kanskje kunne hun også engang bli novisegodkjent.

Men du verden! Da vi endelig fikk denne katten inn i buret jeg hadde med, og fikk henne inn i bilen, ble det spetakkel! Hun hadde tydeligvis aldri vært i bur før, og ikke i bil - og dette her var forferdelig farlig!! (Hun hadde heller aldri fått klippet klør, merket jeg.)