Kattene i Buerlia(N)3

1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10

Kattene i Buerlia, side 3 av 10

Mia så på dette dyret, som hun såvisst ikke hadde tenkt å ha inn på sine enemerker, og bad henne ryke og reise! Og "dyret" satt og fortalte at hun slett ikke ville være der heller, hun ville ut igjen og ha det vondt! De satt i et hjørne i hver sitt rom og freste og brukte seg. Akkurat der og da var jeg glad jeg ikke kunne kattespråket - jeg tror jeg hadde kommet til å lære noen stygge ord!

Enden på første verset av denne visa var at jeg måtte ringe til kollega Audhild og be om hjelp, og hun kom og tok katten med hjem til seg og til gamle huskatt Sirius, som roet damen ned. Og Sirius er et stjernenavn, så Audhild & Maria gav også denne lille kruttønnen et stjernenavn, nemlig Mira.

Etter et halvt års tid kom Audhild på besøk, og hadde med seg Mira. Merkelige saker, men da satte de to kattene seg ned, og da forstod vi kattespråket: Mia sa: "OK, når du absolutt MÅ være her, så bli, da!" og Mira svarte: "Det ser ikke ut til at vi har noe valg, og da kan vi vel likegodt være venner!" Og venner ble de, uadskillelige, og det gikk fort! De spiste sammen, lekte sammen, sov sammen - kort sagt, de hørte til hverandre - alt i løpet av en uke. Så nå var det to katter i Buerlia.

Mira var blitt novisegodkjent i løpet av det halvåret hun hadde vært "borte", så nå ble det utstilling med en svartskilpadde og en blåskilpadde, men først syntes "ho mor" at tiden var moden for småtroll. Mia var neste 4 år gammel, og Mira var mye over året. Stopp i karrieren for en tid, og avsted til kavallerene!