Kattene i Buerlia, side 5 av 10
Jeg lot humla suse og satte ikke igang noe som helst salgsapparat, dette var mine kattunger! Selvsagt kunne jeg ikke ha alle sammen, og etterhvert ble de fleste levert. Blåmann kom til Ängelholm i Sverige, og lever lykkelig fremdeles. Det var en lykkelig forbindelse, som har gitt et godt og varig vennskap - og med tiden en "indoktrinering" på russian blue. De hadde nemlig fra før en birma-hybrid i Ängelholm, en russer (ikke ukjente EP S*Skepparkrokens Alexander, Europa Premier og toppkatt år etter år!), og de syntes at jeg skulle ha russer.
Her hjemme bodde Askepott, Mias datter - en superkatt bortsett fra at hun aldri ville få sertifikat p.g.a. så rent for lite hvitt. En bror av Askepott måtte avlives, og Askepott sørget slik at vi fikk en ny europe, svarte (N)Gregvind's Trixie, som ble "hennes barn", og suttet på henne og koste. Trixie likte seg slett ikke på utstilling, så hun slapp med en eller to. Hun var ikke spesielt egnet for avl heller, så hun ble kastrert, og har hatt et godt liv med mye mat!
Nå hadde Mia fått de sertifikatene hun skulle og var blitt Europa Champion, og Mira var blitt Champion, dermed var utstillingskarrierene slutt. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at Mia fikk trukket sert. som kastrat (CAP), på grunn av for lite hvitt! hvor hun skulle ha 88 poeng, mens hun av samme dommeren hadde fått CACE noen måneder før (98 poeng!), med kommentaren "fin-fin fargefordeling rødt, svart og hvitt". Forstå det den som kan - jeg har sagt til veterinæren at han må ha tatt godt sømmonn da han kastrerte henne!
